onsdag 17. oktober 2012

"Jeg står litt rett opp og ned, mens jeg tenker på treet som faller i skogen. Hvis ingen hører det, har da treet laget lyd, har det i det hele tatt falt."

En av de fineste bøkene jeg har lest i det siste er denne. Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Dette er historien om en gammel dames stillferdige liv, og en original kombinasjon av det forferdelig triste og det overraskende morsomme. Det er en nydelig fortelling, og dere bør lese den.

Photobucket

Photobucket

8 kommentarer:

Regnboge sa...

Den såg vakker ut. Skriv den opp på handlelappen til neste gong eg fer innom bruktbokhandelen her.

Synne sa...

Den virker søt og tankevekkende på én gang! Takk for tipset!

Kathleen sa...

Den er kjempefin, men veldig trist samtidig. Spesielt når hovedpersonen går på treff på gamlehjem og de lodder ut jakka hennes og hun ikke tør å si noe :(

Ane sa...

Nå har jeg reservert den på biblioteket. :)

Glede sa...

Hei. Lenge siden jeg har vært her nå. Liker den nye headeren din. Ble litt nysgjerrig på den boka merker jeg. Fin kveld til deg.

The Wallflower sa...

den er så fin <3

Siv Annette sa...

Jeg var på to bokhandlere på lørdag for å kjøpe denne, de hadde den ikke :( Men jeg skal kjøpe den i løpet av oktober, den høres så fin og bra ut. Takk for at du tipser :)

Stina sa...

Dette er en av de fineste bøkene jeg vet om :)
Ho skriver så utrolig bra! Kommer med ny bok i slutten av oktober. Gleder meg stort til å lese! Ha en herlig dag.
Klem fra Stina.