søndag 30. januar 2011

Litt om å være litteraturstudent

Jeg fikk for litt siden et spørsmål om jeg kunne skrive om studietilværelsen min. Så nå forsøker jeg meg på å dele noen tanker.


Da jeg gikk siste året på videregående hadde jeg en veldig veldig flink norsklærer som tipset meg om litteraturstudiet i Oslo. Jeg har alltid hatt norsk som favorittfag, alltid slukt bøker og hele veien har jeg likt å skrive. Når jeg ser tilbake på skoledagbøker og sånt fra barneskolen, så har jeg skrevet "journalist" under drømmeyrke fra jeg var gammel nok til å skjønne hva det var. Kultur har vært delen av yrket som tiltaler meg mest, og med studier av litteratur så tenkte jeg at jeg ville ha et fint utgangspunkt for et slikt type arbeid.
Så var jeg så heldig at jeg virkelig elsket det; elsket fagene, elsket foreleserne, elsket pensum og elsket folkene jeg møtte. Fagene har variert veldig, jeg har tatt endel nordisk og alt fra litteratur fra antikken og fram helt fram til i dag, så jeg tror at uansett hva man liker best før man begynner på studiet, så vil du finne ditt favorittområde et sted og forhåpentligvis få endel nye også. Jeg begynte på litteraturstudier i Oslo med intensjonen om å ta et årsstudium. Så ett år har plutselig blitt til fire, og jeg er på mitt andre semester som mastergradsstudent. Oppgaven skal jeg etter planen begynne med til høsten, så det blir spennende. Foreløpig har jeg en liten sånn gruglede-følelse, men egentlig mest glede fordi det skal bli fint å begynne på en slik utfordring.


Å begynne på Blindern var en stor overgang. Få timer undervisning, og med masse folk man bare går rett forbi. Men jeg var så heldig at jeg møtte to gode venninner allerede første dagen, og de har mye av æren for at disse årene har vært så fine for meg. Sammen har vi lest og fortvilt over vanskelig teori, tegnet vafler i kladdebøkene til hverandre, og fnist masse på lesesalen. Jeg tror at fordi jeg ble med i studentradioen så har det også blitt mange fine fjes å hilse på i ganger og i kantiner, og det har gjort at Blindern og universitetet ikke har blitt stort og skremmende, men heller noe som har blitt mer og mer trygt. Heldigvis har jeg turt å åpne meg, hilse på og bli kjent med nye mennesker, og det har gitt meg mange fine bekjentskaper som det nå er vanskelig å se for seg hverdagen uten.


Jeg liker også byen bedre og bedre, og særlig når man oppdager de fine små plassene og man innser hvor mye mer Oslo er enn midt i sentrum-Oslo. Og plutselig innså jeg at byen er faktisk ikke så stor og skummel som jeg kanskje trodde den var; i stedet er den så stor at man kan velge seg de fineste delene av den og heller være der. Og når jeg hele tiden har bodd i studentbyer sammen med mange av vennene mine også, så finnes det jo ikke noe bedre enn at det er kort vei til en tekopp og litt samvær og jentesnakk og gøy. Som en liten by i byen, liksom.


Håpe dette var bittelitt svar på spørsmålene?

12 kommentarer:

Ingrid sa...

Nå fikk jeg også lyst til å studere litteratur i Oslo. ....Vent.

HOHO <3

Enig i alt du skrev, sånn ca. :D

Maren sa...

Ikke sant Ingrid, du som er et sånt fint bekjentskap<3

Regnboge sa...

Det høyest jo heilt magisk ut å studere litteratur, kanskje noke å vurdere når den tid kjem?^^

Synne sa...

Fint å lese, Maren!

trille sa...

Fin lesing! Godt å høre at det er flere som trives på Blindern, for jeg selv har likt meg der veldig!
Heldige deg som fikk det så klart for deg hva du skulle gjøre, og at det faktisk stemte. Jeg har hatt flere "nåh, er jeg på riktig vei", men så har det bare vært feil. Jaja, flere erfaringer rikere, sier nå bare jeg.
Studentradioen høres koselig ut. :) Ikke hørt den, men så skjønner jeg jo ikke radio, så det er ikke så rart. :)

Hannah Fregnefrøken sa...

uten deg hadde jeg endt i rennesteinen pusekatt.

Nøve sa...

Så fint! Elsker når folk elsker det de driver med. Universitetet er fiint. <3

oda celine sa...

det sosiale har så utrolig mye å si for hvordan man trives, det faglige kan jo alltid være tungt, men er ofte tyngre alene.

vaarloek sa...

noen ganger savner jeg litteraturstudiene ass. hadde jeg klart å finne en klikk jeg kunne ha kollokvia med, hadde jeg sikkert vært på master nå, jeg også.

Mamma sa...

Du har nok havnet på rett hylle her vennen. Stå på,du når dine mål

myldretid sa...

Jeg synes det er så morsomt at vi studerte sammen (nesten) uten å vite om det, og har blitt venner etterpå!

Jeg tror det er vanskeligere å komme inn i Blindernmiljøet når man er fra Oslo, jeg synes det bare var kaldt og usosialt der. HiO in my heart:) Men noen ganger tar jeg meg litt i å savne litteratur- og teatervitenskap...

Kathleen sa...

Ååå, jeg vil og bli litteraturstudent, men jeg hatet norsktimene. Stil syntes jeg bare var gøy, men lit.historie og analyse synes jeg sugde. Det tror jeg hadde mer med lærere og læringssituasjonen å gjøre. Folk som bråker og kjeder seg og lærere som er trangsynte og kjipe og nekter for at det kan være flere meninger med en bok enn akkurat det hun/han ser/har lært.

Men litteraturstudent i Oslo blir jeg nok ikke, det har jeg altfor dårlige karakterer til :-/