Oscar Wildes heis er novellesamlinga Lars Saabye Christensen ga ut i 2004. Og den er stappfull av historier som tar tak, mennesker og skjebner og hendelser som blir med deg videre etter du er ferdig med å lese. Du blir kjent med dem, de gjør deg nysgjerrig, de får deg til å le og de får deg til å gråte. Og når du er ferdig med en novelle, skulle du alltid ønske at den kunne vare bitte litt lenger. For det er sagt om Lars Saabye Christensen at et av hans varemerker er at han tvinger oss dit hvor vi må velge mellom latter og gråt. Denne novellesamlinga er intet unntak.

Oscar Wildes heis består av tolv noveller. De tar for seg mennesker forskjellige som natt og dag, i ulike aldere og i ulike livssituasjoner til ulike tider. Novellen som får åpne det hele heter ”Radio”. Det er Norge på 60-tallet. Vi møter en liten kameratgjeng som spiller fotball utenfor Marienlyst. Lyden av guttenes fotballspill kommer på lufta hver lørdag, og ulydene blir et nasjonalt mysterium. Radioen er det norske folks store samlingspunkt, og hele Norge sitter og venter i spenning, og litt i angst, for å høre om lyden dukker opp denne lørdagen også. Jeg tenker på disse guttene hver gang jeg går veien fra Blindern og ned forbi Marienlyst.
Dette er en av mine store novellesamlingfavoritter. Den passer perfekt til juleferie, så kan man lese en novelle eller to innimellom marsipanspising og selskaper. Et lite lesetips, bare!