søndag 12. september 2010

Å krype hjem til redet

Det er ingenting som slår følelsen av å sette seg på et tog en lørdag formiddag, når toget har destinasjonen "hjem". Og konduktøren er den blideste av alle og ønsker deg et hjertelig vælkømmin. Da blir et ungt pikebarn svært så glad.

Så i helga har jeg altså dratt hjem, og reist et par timer i et landskap hvor høstfargene har begynt å vise seg. Det kan jeg like. Jeg er hjemme hos mamma, pappa og bror, og kunne ikke hatt det bedre akkurat nå. Mammamiddag, mammavafler, mammakos. Jeg er skikkelig familiedalt.

Formiddagen har gått til pensumlesing på et kjøkkenbord med fin blårutete duk, sjokolademuffin og en suppebolle med kanel-te.



Og på kjøleskapet hadde mamma hengt opp dette bildet



En stykk fornøyd Maren med meget fornøyd liten bror med is i hele fjeset. Og klesstilen har ikke forandret seg så mye siden den gang, for den er fremdeles rosa og blomstrete.

Håper dere har ei fin helg, alle sammen.

6 kommentarer:

inga* sa...

åh, vafler! haps!

Ingrid sa...

Hahaha, fantastisk bilde. Liker stilen!

Hurra for hjemmekos og familiedalting :D

Martotopia sa...

hihi, den vart lagt ut for salg for eitt minutt sidan, og kan vera i postkassa di onsdag om du vil (:

Henriette sa...

Så koselig :) Skulle ønske eg hadde litt kortare vei heim så eg kunne reise litt oftare :)

Synne sa...

For et herlig bilde! Det er alltid fint å være hjemme. Fortsett å kose deg!

Mamma sa...

Du er god du!!!